DET ER FLEIRE TING SOM TRUAR STORTAREN OG SUKKERTAREN -
 SOM OGSÅ ER GØYMESTAD OG "HEIM" FOR TORSK OG SKALLDYR.
Synspunkter av Tove Iren Fure

Inspirert av dårligare fiske og lite fangst av skalldyr dei seinare åra, har eg tatt ein kikk på dette med tarebestand og taretråling. Innbyggarar på Fure har tidlegare reagert i nyhetsbildet på taretrålinga utanfor sjølinja deira. Som utviklar av desse sidene, vil eg kaste eit lys over problema, ikkje berre for denne staden, men og for tare bestanden generelt. Taren er trua fleire stader av ulike grunner.

Katastrofal endring. Sukkertaren forsvinner.
 

Årsaken er økt mengde partikler, blant annet fra kontinentet, som gjør vannmassene mer grumsete og lysforholdene under vann dårligere. Bildene er tatt i 1992 og 2004, og er fra overvåkingsstasjonen Buøya ved Arendal.

Taretråling av stortare - berre ein av truslane
Innbyggerane på Fure har tidlegare protestert i nyhetene på taretrålinga som går føre seg rett utanfor "stovedøra" deira. Mindre tare gir dårlegare fiske, men og høgare sjø. Og i desse uverstider, så er det ikkje kjekt å sjå at bårene slår tettare og tettare opp mot husa som ligg nesten i strandkanten. Husa vart bygde lenge før nokon kom på å hauste stortare på denne måten. Men dei snakkar til døve øyrer. Saman med mange andre langs kysten.
Det er også nå bevist at fjerning av stortaren påvirker vatnets bevegelse og bidrar til demping av bølger på grunt vatn. (Meir om forskingsresultata her)
 

Stortare - Foto: Stein Fredriksen
Meir om storetare som Stein Fredriksen har forska på finn ein her på Universitet i Oslo sine sider om forskning i marin botanikk

I fleire år har fiskarar og innbyggarar langs kysten der taretrålinga pågår, prøvd å få ei slutt på ødeleggingane. Men Biopolymer fra Haugesund fortsett - og avfeiar det med at taren veks opp igjen. Gjer den det? Og om den gjer det, har ein ikkje allerede snudd om på balansegangen i havet då? Trålarane turar fram, ikkje berre tek dei taren, og øydelegg for det viktige livet på havbunnen. Men trålarane sine redskap snur også om på havbunnen. På land kan det kjennast som jordskjelv, men det er steinane på havbunnen som får snudd på seg. Kven gøymer seg under steinane? Jo, krabbe, hummar og fisk. Er det rart hummarbestanden synk? Etter dei begynte med taretråling utanfor Stadlandet, har fangst talet gått betraktelig ned.

Stortaren er som eit skydd nede i havet, og grunnlaget for livet på havbunnen. Konsekvensane av taretrålinga begynner å vise seg, men kven gjer noko med det?

Fiskarlag ropar ut varsko, torsken brukar tareskogen som både hus, gøymestad og matfat. Torsken slit som følge av mangel på tareskog. Når vi høyrer at bestanden av kysttorsk er så låg som nå, er det grunn til å sette søkelys på taretrålinga. Det er nok ikkje taretrålinga aleine som har skyld i dette, tare har ein fiende til...

Kråkeboller - også ein trussel
På menyen til kråkeboller står nemlig alger, tang og tare, men siden det er så store mengder kråkeboller langs heile norskekysten, har dei ete nok ete opp sin del av tareskogen. Men det er nok Nordland, Troms og Finnmark som er kraftigast "overbefolka" av kråkeboller - dersom man samanliknar heile kysten. Kråkeboller har bedre overlevningsmuligheter i ein nedbeita tareskog då det er færre naturlige fiendar (bl.a fisk) der, dette til tross for at kråkebollene har mindre tilgang på næring. Spørsmålet er om dette kan settast i samanheng til taretråling også? Det er usikkert, då eit nedbeita tarefelt ikkje er identisk med eit trålt tarefelt. Kråkebollene gjer ofte reint bord (<1% av tareplantene tilbake i nedbeitede områder), mens taretrålarane kun hauster deler av felta. 


Her er rapporten om nedbeiting av tareskog,  ei arbeidsgruppe (nedsatt av Fiskeri og Miljøverndepartementet)  laga den i 2002.

"Inga & Co" - nok ein trussel
Taren kan også ein uvenn i "Inga & Co". Krafige stormar slit laus mykje tare rundt om. Her eit bilde fra Karmøy, der taren har komme opp på land.

Bildet av drivtare på Karmøy, 
er mottatt fra  Henning Steen  [henning.steen@imr.no] fra Havforskningsinstituttet (HI).

Meir under - om klimaendringer som også er ein trussel for taren. Samt utslepp av næringssalter og forureining.

Rett forvalting? Eller bør den bli strengare?
Ein stakkar fiskar får i dag 3000 i bot hvis han ikkje kastar ut att hummaren. Men det spørst om det blir så mykje hummar å få der taretrålinga har gått for seg. Det viser seg allerede. Å bøtlegge dei små gjer dei, men taretrålinga går gjennom på øverste hald - kven bøtlegger dei?  Burde vi ikkje legge restriksjonar på det vi KAN og har MULIGHET til å gjere noko med?
Lov om minstemål: http://www.lovdata.no/for/sf/fi/xi-19891010-1099.html#12

Næringskjeder
I grunnskulen lærde vi om næringskjeder*, og kor viktig det var å ikkje bryte desse. Men  sitt ikkje både Fylkesmenn og andre politikarar på Stortinget med skylappar for augene nå? Direktoratet for naturforvalting seier nei til tråling av tare i sjøreservat, medan Fylkesmannen går inn for å gje Biopolymer i Haugesund og deira taretrålerar løyve til å fortsette ødeleggingane. Og ja - det kjem viktig medisin utifra utvinninga av tare, men treng vi hauste så mykje tare som ein gjer i dag? Og kva når ein merkar på det på fisket, i desse områda, og endringa i miljø i heile tatt, både for dei på land og for skalldyrbestanden i sjøen?

*næringskjede,  begrep i økologien for hvordan organismene lever av hverandre og hvordan stoff og energi passerer fra en organisme til en annen. En enkel næringskjede kan bestå av fire ledd el. trofiske nivåer; produsentene (plantene), som danner organisk materiale ved hjelp av solenergi, vann, CO₂ og mineraler; primærkonsumentene, dyr som spiser planter; sekundærkonsumentene, kjøttetende dyr; dekomponenter, nedbrytere (sopp, mikroorganismer mv.) som bryter ned dødt materiale, inkludert avføring, fra planter og dyr. Sirkelen sluttes ved at nedbrytingen frigjør CO₂ og næringsstoff som igjen kan tas opp av planter.

(Tove Iren Fure - synspunkter)

Skitt fiske - kan det bli liv igjen i "svart hav"?
Her er linken til ei bedrift som har slått seg på forbetre oppvekstvilkåra for fisk og skalldyr på sjø-, havbunn og i ferskvatn. Dei tilbyr produkt som aukar det marinbiologiske mangfaldet. Bruksområda er frå tiltak rundt offshoreinstallasjoner til kultiveringstiltak i fjordar, strandsona, i innsjøar og vassdrag.

SeaCult ® Reef Systems as (www.seacult.com)

Her er eit par utklipp funne på nettet og diverse linkar.

Klimaendring også ein fiende for taren

Nærings salter og forureining

Samtidig kan vi sjå nokon som virkelig gjer ein innsats, og som forstår kva som er i ferd med å skje:

Her fra ein reportasje i NRK: